Børnesagkyndige undersøgelser, børnesamtaler og nu lovgivning og forvaltning af familieretslov diskriminerer alle imod kvinder.
Et norsk speciale dokumenterer en klar tendens i børnesagkyndige undersøgelser. Læg dette speciale ved, når I klager til ligebehandlingsnævnet over den børnesagkyndige undersøgelse, der barberer volden ud: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/68745/Hovedoppgaven.pdf?sequence=10&isAllowed=y&fbclid=IwAR39yZcfISR_V0nmvjwmzZWAKGkcJnUgNTY_CCkSuKj_m9kskAT_1RRrrtE
I specialet fra en norsk psykologistuderende vurderes følgende tendens i 20 repræsentative børnesagkyndige undersøgelser fra Oslo Tingrett /byret 2015-2018:
«[…] Ingen av de sakkyndige trekker forbindelser mellom foreldres kriminalitet og eventuelle rusmisbruk, og barnas utviklingsbetingelser. […] Vold mot mor får ofte mindre konsekvenser for vurderingen av fars foreldreskap, enn for mors, blant annet fordi hennes omsorgsutøvelse forstås som sterkt preget av volden.
[…] Sakkyndigvurderingene er preget av kjønnede forståelser av foreldreskapet, uten at det redegjøres for. Den kulturelle tendensen som også preger sakkyndigvurderingene, er et ideal om felles foreldreskap. Men ved å gå grundig inn i vurderingene, kom det fram at det implisitt legges til grunn en komplementær modell, i og med at mødre og fedre vurderes etter ulike standarder. Mødrene ble i større grad stilt til ansvar for mangler i barnas omsorgssituasjon, mens fedrenes engasjement i barna som regel ble vurdert som positive innslag i barnas liv.»
Det konkluderes:
Når tekstene jeg har analysert gir nokså tynne beskrivelser av det livet barnet lever, kvinnelige og mannlige foreldre blir vurdert på nokså forskjellige måter, og volden har en tendens til å ‘glippe’, tror jeg at det i liten grad kan forstås som intenderte praksiser fra sakkyndiges side. Det er heller noe som ‘bare blir sånn’. Det er ikke nødvendigvis så lett å bli oppmerksom på disse tendensene når man forholder seg til én enkelt sak om gangen, slik den sakkyndige gjør. Forskerposisjonen gjør det mulig å se på tvers av mange saker på systematiske måter, og dermed kan man bli klar over tendenser som ikke var umiddelbart tilgjengelige.
GREVIO, Europarådets monitoreringsudvalg, frarådede den 18. december Danmark at vedtage en lov om samværschikane, fordi den primært vil ramme kvinder, som prøver at beskytte børn mod vold ved at tilbageholde dem. (Se blog andetsteds på raadvild.dk)
Så hvis du har været udsat for vold, tilbageholdt dit barn og mistet det, bør du sende en klage til ligebehandlingsnævnet.
Og hvis du har været udsat for diskrimination i det familieretlige system, ved at det har ignoreret partnervold og tvunget dig til at samarbejde med en gerningsperson, kan du klage.
Og hvis du har været udsat for, at politiet ikke beskytter dig, og ikke prioriterer efterforskning af dokumenteret partnervold i din sag, kan du også klage.
Kvinders store udholdenhed og vores manglende viden om systemet og vores klagemuligheder, gør at systemet tipper: Det får kun klager fra mænd, og konkluderer derfor, at kun mænd bliver diskrimineret.
Comments